Den internasjonale kvinnedagen – 3 stemmer

This post is also available in:

Merk: Denne teksten er maskinoversatt

67 år… det er ikke alderen deres, men tiden disse tre imponerende kvinnene har jobbet sammen for KAEFER. Og hvis det ikke er nok, kan du legge til ytterligere 15 år på listen. Jeg heter Romy, er prosjektleder i Corporate Communications i Bremen og ansvarlig for K-WERT stories.

Da jeg tenkte på en artikkel til den internasjonale kvinnedagen, kom jeg til å tenke på et bilde: Fabiana Ruivo, Francisca Gorgodian og Liliane Pereira (fra venstre til høyre) besøkte avdelingen vår i Vitória i Brasil i begynnelsen av året. Fabiana og Liliane arbeider ved hovedkontoret til RIP Serviços Industriais (RIP) i nærheten av Sao Paolo i Brasil, mens Francisca arbeider ved KAEFER-konsernets hovedkontor i Bremen i Tyskland. Selv om de knapt er til å kjenne igjen på bildet – byggeplassen de besøkte krevde spesialutstyr – tenkte jeg: Hva er det som har fått dem til å bli i selskapet så lenge? Hvordan har de utviklet seg profesjonelt?

Så jeg benyttet anledningen til å stille dem noen spørsmål. God lesning og gratulerer med den internasjonale kvinnedagen!

Det hele startet i 2001/2002: Fabiana kom rett fra universitetet og begynte som junioringeniør ved RIP-avdelingen i Bahia, mens Liliane begynte som kontorassistent i Indaiatuba og studerte på deltid. Francisca tok spranget fra Argentina til Tyskland etter å ha fullført sin MBA og begynte i KAEFER-konsernet som lederassistent. Hennes første oppgave var å reise til Sør-Amerika og etablere kontakter med ulike selskaper i Brasil, deriblant RIP. Målet var å finne den rette lokale partneren for KAEFER. Det tok imidlertid 13 år før KAEFER endelig overtok RIP, og Francisca ble bedt om å hjelpe til med den lokale integreringen. I løpet av denne tiden jobbet Liliane og Francisca sammen for første gang og gjennomførte en vellykket omprofilering av RIP på bare 30 dager – over jul.

Ti år senere satt de tre kvinnene ved et bord på en restaurant i Vitória i Brasil og reflekterte over de siste 20 årene i KAEFER og sine nåværende roller: Fabiana som styremedlem og Head of People & ESG i RIP, Liliane som kommunikasjonskoordinator i RIP og Francisca som Head of Corporate Communications i KAEFER-konsernet.

Hvordan har mulighetene og utfordringene for kvinner i bransjen endret seg med årene?

Fabiana:
Da jeg startet min karriere, var det ikke vanlig å ansette kvinner i tekniske stillinger eller lederstillinger: De ble ansett som «skjøre», og et eventuelt morskap var et stort hinder. I dag er det oppmuntrende å se så mange kvinner i lederstillinger i mange organisasjoner. Jeg husker at jeg var den eneste kvinnen i et møte med 48 ledere. Måten jeg jobbet meg frem til en likeverdig plass blant dem på, er symbolsk for de fremskrittene kvinner har gjort.

Francisca:
Det stemmer, jeg var den eneste kvinnen i 99 % av møtene. Jeg hadde også noen veldig interessante opplevelser da jeg besøkte byggeplasser der det for eksempel ikke fantes dametoaletter eller verneutstyr kun i herrestørrelser, noe jeg prøvde minst to ganger. Men jeg hadde aldri følelsen av at jeg ble hindret i min karriere… Kanskje er det fordi jeg er et konkurransemenneske – jeg brydde meg aldri om hvem jeg måtte krangle eller forhandle med. Men da jeg begynte å lede team, ble jeg mer oppmerksom på tradisjonelle rolleforventninger i ulike kulturer og lærte hvor vanskelig det kan være for kvinner å gjøre karriere – spesielt i håndverksfagene.

Fabiana:
I dag omfavner organisasjoner i stadig større grad mangfold, skaper et trygt miljø og utvider mulighetene for å skape et mer rettferdig marked. Når jeg ser tilbake på de endringene jeg har vært vitne til, er jeg glad for at jeg har kunnet bidra til å forme dette miljøet hos RIP.

Liliane:
Heldigvis står dagens bedriftskultur i sterk kontrast til tidligere tiders. Det er svært motiverende å se hvilken sentral rolle kvinner spiller i KAEFER.

Francisca:
Det har faktisk skjedd fremskritt, men utfordringene er fortsatt enorme. De velkjente «gutteklubbene» er fortsatt godt etablert på noen områder, så det er behov for vedvarende innsats. Det er viktig å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn og styrke støtteinfrastrukturene rundt om i verden. Men vi kan også bruke våre posisjoner til å gjøre en forskjell for fremtidige generasjoner.

Det virker som om engasjementet ditt for selskapet går utover det rent faglige. Du ønsker å oppnå mer, ikke sant?

Liliane:
Absolutt! Jeg er overbevist om at verdien vi legger i mangfold gjør oss sterkere og mer kompetente i KAEFER. Ulikhetene våre gjør selskapet mer innovativt, kreativt og fremtidsrettet.

Fabiana:
Jeg er engasjert i PLURAL-programmet i RIP og i arbeidet med mangfold og inkludering. Vår reise mot likestilling og et positivt arbeidsmiljø er i tråd med våre etiske retningslinjer. Nye medarbeidere tiltrekkes av verdiene våre, mangfoldet vårt og ikke minst omsorgen vi viser medarbeiderne våre. Resultatet er et inspirerende og produktivt arbeidsmiljø.

Francisca:
For å ta et skritt videre er jeg også involvert som administrerende direktør i KAEFER FOUNDATION. Det gir meg muligheten til å gjøre mer, hjelpe mennesker i nød og utgjøre en forskjell.

Har du hatt noen forbilder eller mentorer som har formet din karriere og lederstil?

Francisca:
Jeg har lært av både positive og mindre positive ledererfaringer og har utviklet min egen lederstil. Selv om du noen ganger føler at en leder kan gjøre livet ditt veldig vanskelig, er det opp til deg hva du tar med deg videre. Jeg har lært så mye av vanskelige situasjoner at jeg nå prøver å gi noe tilbake ved å veilede yngre kvinner (og menn) i og utenfor selskapet.

Fabiana:
I årenes løp har mange mennesker påvirket og formet lederstilen min. Álfio Thomasellis (grunnleggeren av RIP Serviços Industriais) rettframhet og entreprenørånd, Jose Silvestres lederegenskaper, Sandro Barrachs objektivitet og klarhet og Cristhian Schwartzmanns kommersielle og strategiske visjon.

Liliane:
Jeg er helt enig med Fabiana, men jeg vil også legge til hennes navn på listen, siden hun har støttet meg mye i min utvikling som leder. Jeg tror at ingen gjør noe alene, og at vi alltid kan lære av dem vi jobber sammen med.

Tror du at din kulturelle bakgrunn har påvirket din karriere og lederstil?

Fabiana:
Uten tvil. Min kulturelle bakgrunn påvirker tilnærmingen min, og jeg har også en annen lederstil enn andre (mannlige) kolleger. Med årene har jeg innsett at jeg kan opptre på min egen måte og likevel bli respektert som leder og oppnå de samme resultatene.
Jeg tror på konseptet deltakende ledelse, der alle kan bidra til å løse problemer, som tar hensyn til den enkeltes kompetanse og erfaring og involverer teamet i forbedringsprosesser. Dette skaper et innovativt miljø med en følelse av effektivitet og tilhørighet.

Francisca:
Det at jeg vokste opp i et sunt og konkurransepreget miljø (familie, skole, idrett) har helt klart påvirket lederstilen min. Jeg er helt enig med Fabiana når det gjelder fordelene ved deltakende ledelse, og jeg lever etter det. Men jeg må innrømme at teamet mitt har fortalt meg mer enn én gang at jeg ofte tar godt arbeid for gitt og ikke anerkjenner det nok. Jeg prøver å forbedre dette, men det er også et eksempel på min kulturelle bakgrunn og gjenspeiler forventningene jeg har til meg selv og teamet mitt i et konkurransepreget miljø.
Heldigvis har de fleste i teamet mitt jobbet sammen med meg i over 10 år, og vi har utviklet en utrolig følelse av tilhørighet.

Hvilke råd vil du gi til ambisiøse kvinnelige ledere, spesielt i mannsdominerte bransjer?

Liliane:
Snakk om målene dine med mentorer eller overordnede som du setter pris på. Fortell dem hva du ønsker å oppnå, og prøv å forstå hva du fortsatt mangler. Følg med på utviklingen og vær klar når en mulighet dukker opp.
Ikke mist røttene og støttespillerne dine av syne. Veksten din vil bli ledsaget av mennesker som tror på deg. Når du har tatt neste skritt, må du være ydmyk, for vi kan alltid lære noe av andre.

Fabiana:
Hver og en av oss har en unik historie, en personlig og profesjonell reise som gjør oss til dem vi er. Jeg har gjort utallige erfaringer opp gjennom årene, men det er én ting jeg alltid har lært: tro på deg selv, forfølg målene dine med besluttsomhet og grip de mulighetene som byr seg. Ikke kast bort tid på å kopiere andre. Autentisitet er veien til suksess.
Hver og en av oss må hjelpe andre. Mottoet mitt er: Når jeg når målet mitt, vil jeg nå det sammen med andre.

Francisca:
Det er vanskelig å tilføye noe her. Bare én ting: Ikke vær redd, og ikke sett grenser for mulighetene dine. Hvis du må kjempe for det, så kjemp for det, og hvis du vil gripe en mulighet, så ikke vent på at noen skal tilby deg den, men grip den.

Med disse ordene avslutter vi vår samtale. Tusen takk for din tid og innsikt.

More News